Samhold, lidenskap og initativ: Nordkapp

Utfordringen

Den 19. juni dro Ensōs Snorre Garmann til Nordkapp for å delta i Holmenkollen Cycleklubbs ambisiøse prosjekt: å sykle Norge på langs på under fire døgn. Med en kombinasjon av sportslig innsats, teknologisk hjelp og et sterkt fellesskap, la de ut på en reise som skulle vise seg å være både utfordrende og minneverdig.

‍

Planen

For å gjennomføre turen med en klubb der stil og ære er vel så viktig som watt og sekunder, ble deltakerne delt i 3 grupper som vekselvis skulle sykle sine tildelte etapper. Første og siste etappe skulle sykles av alle 60 mann. Fra ca 5 mil satt to av gruppene seg på hver sin buss og fartet videre til hvert sitt vekslingspunkt i henholdsvis Alta og Djupvik, mens gruppe 1 startet sine 20 mil på sykkelsetet. Når gruppe 1 ankom Alta tok gruppe 2 over og syklet videre til Djupvik. Slik fortsatte stafetten døgnet rundt helt til alle samlet seg i Mandal hvor vi skulle sykle sammen ut til Lindesnes fyr. Hver gruppe skulle etter planen tilbakelegge mellom 80 og 100 mil på sykkelsetet i løpet av de 4 døgnene turen varte.

‍

Logistikken

For å få dette maskineriet til å fungere krevdes det et støtteapparat. Med på turen fulgte to busser foliert etter alle kunstens regler. Hver buss hadde til enhver tid nok sjåfører slik at bussene kunne følge syklistene og likevel være iht. kjøretidsregler og hvileregler. Det syklende laget hadde en motorsykkel foran og en følgebil bak. Dette var nødvendig for å sikre at det var trygt å sykle på travle og smale veier. Følgebil og motorsykkel styrte trafikken og hindret farlige forbikjøringer, i tillegg til å stoppe syklistene når køen bak ble for lang.

I tillegg fulgte det med en servicebil som ordnet punkteringer og andre tekniske problemer, samt hadde med ekstra klær og mat til alle. For å dokumentere turen fulgte et filmcrew med droner samt kamera festet på bilen.

På alle steder vi vekslet prøvde vi å finne muligheter for mat og dusj og kanskje noen timers søvn på et flatt underlag og mange steder fikk vi uvurderlig hjelp fra lokale sykkelentusiaster og reiseliv.

Så selv om det føltes som det var vi som satt på sykkelsetet som gjorde jobben, så var det nesten like mange som stilte opp i støttefunksjoner for å gjøre det mulig å gjennomføre turen. Vi er dem en stor takk skyldig for at de stilte opp.

‍

Fantastisk støtte og mange støttespillere!

‍

Teknologien

Som den nerden jeg er så ville jeg bruke mine evner til å hjelpe til med planlegging og gjennomføring på min måte. I ukene før start laget jeg derfor en enkel nettside der alle etappene ble vist med værmelding langs ruten. For å få til dette brukte jeg en veldig fin App, Epic Ride Weather som kombinerer ruter fra Strava med tid og værmelding på stedene man planlegger å sykle gjennom og så får man oversikt over hvilket vær man må forberede seg på i løpet av etappen. Når etappene varer i 6-7 timer vil været gjerne forandre seg flere ganger underveis, og uten Epic Ride Weather kan man fort bli overrasket. Spesielt vindstyrke og retning kan være nyttig når man sykler.

Jeg brukte anledningen til å teste ut Vue som rammeverk for løsningen samt github pages og github actions til hosting og deploy.

For at det skulle være mulig å følge hvordan turen gikk fremover trengte vi en løsning for sporing. Vi testet ut mange forskjellige løsninger, alt fra hundesporing og airtags til google maps og storskala logistikksystemer. Det vi landet på til slutt var en enkel løsning som heter LocaToWeb. Her kunne opp til 6 personer samarbeide om et kart og hver person kunne starte og stoppe tracking. Det var også mulig å legge opp planlagt rute slik at det var mulig å se hvor vi kom til å sykle senere. Hver av de tre gruppene fikk en sporingsansvarlig som installerte LocaToWeb på sin mobil og fikk i oppgave å starte trackingen før gruppen begynte på en ny etappe. På det allment tilgjengelige kartet kunne man da se hvilken gruppe som syklet til enhver tid. Denne løsningen fungerte utmerket for oss og vi så at den var populær både blant syklistene og alle som fulgte oss.

‍

Gjennomføringen

Vi fikk mye vær underveis. I nord ble begge de to første nettene skikkelig våte og kalde, og med kuling i kastene ble det en prøvelse for gruppe 2 som hadde begge disse etappene. I tillegg møtte de på en utrast vei som ikke kunne forseres og laget måtte returnere og sykle gjennom en lang tunnel.

Turen gikk ellers i det store og hele som planlagt. En ørliten velt i sakte fart i en rundkjøring, en og annen feilnavigering og noen punkteringer var de eneste problemene vi opplevde. Alt annet ble håndtert av støtteapparat eller syklister som hadde pause.

‍

‍

I retrospekt

Når jeg nå sitter her, vel hjemme med litt støle lår og en underlig døgnrytme ser jeg tilbake på denne reisen som et eventyr jeg kommer til å huske for livet. Man kan med rette hevde at andre har gjort mer utfordrende sportslige bragder på sykkelsetet, for eksempel sykkelaksjonen.no som syklet samme ruten som oss i 2023, men uten å veksle på å sykle. De kom i mål på 108 timer og det er ikke vanskelig for oss nå, når vi har syklet 1/3 av ruten med jevnlig hvile, å skjønne at det må ha vært en prøvelse.

Vår tur var anstrengende nok for oss, men viktigere var det at vi skaper et fellesskap og et engasjement rundt klubben og sykkelsport som er uvurderlig. Når så mange drar i samme retning og får til å gjennomføre prosjektet oppstår det magi. Den sentrale arrangementskomiteen la ned veldig mye tid for å få planlagt alt, men jeg opplevde at engasjementet spredte seg i hele klubben og alle gjorde sitt for at oppgaver ble løst i forkant og underveis. På Lindesnes var det 60 slitne og lettrørte menn som takket av og satt seg på bussen tilbake til hverdagen.

‍